Hjemmeside

Nettets lånemarked overtar for bankene

Hvorfor er lån utenfor banksystemet så populære?

låne pengerKreditt er en gjensidig forpliktelse med fordeler for begge parter. Den parten som ønsker å låne penger, debitoren, får tilgang til varer eller tjenester på forhånd, noe som er fristende for de fleste. Den andre parten, kreditoren, får som oftest en kompensasjon for å vente på oppgjør for ytelsen, i form av renter og / eller gebyrer.

Kreditt har vært vanlig blant mennesker i mange tusen år, så lenge en eller annen form for valuta har eksistert. Bankene har systematisert kreditt i form av å låne penger som låneren deretter selv kan styre formålet med, og dette var frem til sommeren 2007 den dominerende formen for kreditt. Så kom finanskrisen sommeren 2007, en krise som først og fremst skulle avdekke hvor skjør og risikabel driften av de store bankene var.

Krisen som herjet verdens finansmarkeder fra 2007 til 2009 viste hvor sårbare de store bankene var, og hvor liten styring og kontroll bankene hadde over egen virksomhet. Tilliten til både de store bankene og til politikerne, som valgte å skyte inn hundrevis av milliarder for å redde bankene, ble kraftig redusert blant folket. Det hjalp ikke at bankene etter å ha mottatt enorme redningspakker, i de påfølgende årene svarte med å belaste kundene sine med stadig flere og mer kostbare gebyrer og dårligere vilkår. Mange begynte å se etter alternativer til det tradisjonelle banksystemet. Med revolusjonen som internett til alle medførte, var nettbaserte låneinstitusjoner et naturlig alternativ. Siden 2009 har tilstrømningen fra tradisjonelle banker, til nettbaserte finansinstitusjoner vært konstant høy, og i dag er lån utenfor banksystemene mer populære enn noensinne.

Det viste seg at nettbaserte låneinstitusjoner kunne tilby vilkår som var langt bedre enn tradisjonelle banker, og terskelen for å komme inn på markedet for nye kunder var lavere. De store bankene er få i antall og koordinerer gjerne nye belastninger for sine eksisterende kunder mellom seg, slik at når en bank begynner å innføre 2 % valutapåslag for alle uttak kundene gjør i utenlandske minibanker, så er dette snart vanlig praksis blant alle bankene. På nettet er antallet aktører så mange og konkurransen så stor at det er nødvendig å gi kundene gode vilkår. Ingen kan innføre urimelige belastninger på kundene uten å miste kunder til noen som har bedre vilkår.

Hva slags lån kan du få som nettbaserte lån?

smålånI våre dager er det mulig å få så å si alle slags lån som nettbaserte lån, men det er visse typer lån som er mer vanlige å inngå på nettet, enn hos tradisjonelle banker. Særlig dreier dette seg om smålån.

En type av disse smålånene blir ofte omtalt som å låne penger til lønningsdag. Dette er et kortsiktig lån som behandles raskt og utbetales raskt. Lånebeløpet, inkludert omkostninger og renter, skal i prinsippet betales tilbake ved neste lønningsdag. På nettet er det mulig å låne så lite som 500 kroner i et lønningsdags-lån, og det er relativt sjelden at slike lån overstiger 50 000 kroner.

Et personlig lån kan ha et mer spesifikt formål, summen kan være noe høyere enn for lønningsdags-lån, og nedbetalingen har gjerne en lengre varighet.

Forbrukslån på dagen er et lån der søknaden kan leveres inn raskt, og behandlingen av søknaden foregår så raskt som overhodet mulig. Slike lån har gjerne som forutsetning at den som søker har tilgang til elektronisk autorisasjonsmetode, for eksempel digital signatur.

Betegnelsen sms lån viser til et lån som kan søkes om og i prinsippet besvares gjennom sending og mottak av sms-meldinger. I selve navnet ligger det et løfte om en enkel søknadsprosess. Lånebeløpet er sjelden særlig stort, og det stilles generelt få krav til sikkerhet rundt slike lån. En forutsetning er gjerne en viss tilgang til elektronikk, inkludert smart-telefon og digital signatur.

Hva skjer hvis du ikke klarer å betale lånet innen fristen går ut?

sms lånEt lån som ikke betales innen forfall, særlig hvis det går noen uker over forfallet, vil kunne medføre en betalingspåminnelse som kan innebære ekstrautgifter. Hvis betalingen fortsetter å utebli, vil lånet gå til inkasso, som betyr inndriving av gjeld og fordringer. En inkasso kan føre til salg av objekter det i forbindelse med låneopptaket er tatt pant i, og kan videre medføre betalingsanmerkning, inkalling til forliksrådet og / eller at låneren blir slått konkurs. Alt dette er kostbart og belastende, selv om norske forbrukere har et sterkt rettsvern når det gjelder kredittverdighet og inkasso.

For alle som tar opp et lån er det viktig å planlegge fremtiden, og bli vant til å se på sin egen personlige økonomi uten frykt, men med en god dose nøkternhet og realisme. For den som mener man befinner seg i en håpløs økonomisk situasjon, kan det være greit å minne seg selv på at mange har det verre, at det kunne ha vært verre, og at selv om mye kan forklares med vanskelige omstendigheter, så er situasjonen i alle fall til en viss grad selvforskyldt.

For å komme seg ut av situasjonen, eller i det minste legge opp til en bedre situasjon i fremtiden, er det visse råd som kan være nyttig å følge.

– Sett opp et personlig budsjett. Budsjettet bør i alle fall inneholde alle utgifter, også utgifter som låneinstitusjonen ikke spør om ved en lånesøknad. Budsjettet bør også ha alle gjeldsposter, også gjeld som ikke fremgår av selvangivelsen, som gjeld til familie, venner, bedriften du jobber i og medarbeidere.

– Vektlegg nedbetaling av gjeld i fremtidsplanen, og prioriter å betale ned den gjelden som er mest kostbar først, også foran den gjelden som virker mest akutt.

– Lag deg en bufferkonto for uforutsette utgifter. Slike utgifter vil garantert dukke opp om du ønsker eller ikke, og med en slik konto vil du kunne unngå å måtte ta opp dyre smålån når en akutt situasjon oppstår.

– Test økonomien din ved å gå gjennom budsjettet og se hva som skjer hvis for eksempel rentene øker, husleia stiger eller strømmen blir 50 % dyrere. Den dagen du finner ut at du har rom i økonomien for en utgiftsøkning, har du kontroll på din egen private økonomi.